Haydom Lutheran Hospital

Den siste dagen i Dar es Salaam, lørdag, ble tilbrakt ved bassengkanten på Golden Tulip, et luksushotell i Msasani-området. Luksushotellet viste seg å være en STOR kontrast til det Afrika vi skulle få oppleve de neste dagene. Søndag morgen stod vi grytidlig opp for å ta den ni timers lange bussturen til Arusha. Etter en heller kaotisk leting etter rett buss på holdeplassen (grunnet x antall menn som reklamerte/maste om hvilken buss som var best), fikk vi VIP-setene helt fremst! Bussen kjørte rolig (til å være i Tanzania). Siden vi satt på luksusbuss fikk vi naturligvis også tildelt kald brus (kald brus er ikke alltid tilgjengelig her ettersom tanzanianerne tror at de blir forkjølte av å drikke kaldt). I tissepausen gikk halvparten av passasjerene ut av bussen; guttene til én side av veien og jentene til den annen. Det eneste jeg har å sette fingeren på er filmvalget i løpet av turen; vi så på tanzanianske kjærlighetsfilmer på swahili med dårlig lydkvalitet i ni timer i strekk. Volumet var på full guffe og vi satt naturligvis rett under høytalerne, noe vi ikke fant ut før det var for sent og alle andre seter var tatt. I Arusha er klimaet annerledes enn i Dar; luftfuktigheten er lavere og temperaturen er kjøligere. Det er første gang jeg har vært kald i Afrika! Søndag morgen ventet vi på firehjulstrekkeren som skulle kjøre oss til Haydom, som ligger i nord-sentral-Tanzania. Vi fikk igjen VIP-setene, helt fremst med sjåføren. I baksetet satt 12 afrikanere på rekke og rad, altså 15 personer i én firehjulstrekker! Den humpete turen fra Arusha til Haydom tok seks timer. På veien fikk jeg se min første ekte giraff (utenfor dyrehagen). Utenfor sykehusporten til Haydom ble vi møtt av Ingrid og Irene, som har praksis på Haydom. Mandag ettermiddag var vi på det månedlige markedet på Haydom og der møtte jeg en jente fra folkehøyskolen min. Senere på kvelden, i matsalen til sykehuset, møtte jeg en av lærerne fra folkehøyskolen. Verden er liten! Men så viste det jo seg at Haydom var Norge nr. 2. Haydom Lutheran Hospital ble startet av en nordmann for tre generasjoner siden, og det er mange nordmenn som sender sitt misjonsarbeid hit eller besøker sykehuset. Jeg har ikke hørt så mye norsk rundt omkring meg siden jeg reiste fra Norge. Siden Anita og jeg bare hadde turistvisum fikk vi egentlig ikke lov av myndighetene til å jobbe på sykehuset, men vi fikk likevel være med på alt det som Ingrid og Irene gjorde. Hver morgen ble startet i Sala med andakt og sang, det meste på swahili. Så fikk vi være med på røntgenmøtet med alle legene. Sykehuset var stort, mye større enn jeg først trodde. Mine forventninger var ikke så høye ettersom Haydom tross alt ligger midt i bushen. Det var ganske spesielt å få være med på jobb på sykehuset, jeg fikk se utrolig mye som aldri kunne skjedd i Norge. Rundt omkring Haydom er fire hovedstammer, som alle har forskjellige måter å leve på. Én av stammene respekterte ikke at fingrer eller andre kroppsdeler ble amputeret som følge av slangebitt og infeksjon, da ville pasienten ikke få lov til å komme tilbake til stammen. Det var tradisjonell medisin ute og gikk, som ofte gjorde tilstanden eller sykdommen verre. Den ene dagen skulle vi få observere operasjon, men plutselig var tre av fire pasienter, som skulle opereres, borte vekk. De hadde enten stukket fra sykehuset eller nektet å la seg operere fordi det gikk imot stammens ønske. Vi har endelig fått være med på behandling av voksne. Noen av dem nektet fysioterapibehandling etter operasjon, men det virket som om de aller fleste likte at et par hvite småjenter fra Norge trente med dem. Én av ettermiddagene var vi innom Cultural Centre og fikk lære om de fire hovedstammene i Afrika. Veldig interessant! Én annen ettermiddag gikk vi rundt haugen på Haydom (jeg skjønte ikke det var en haug vi gikk rundt før vi var over halvveis av turen). Resten av ettermiddagene var vi innom skredderne (i flertall!). Ingrid og Irene hadde fått sydd seg mange flotte kjoler! Anita og jeg venter på tunika som skal bli ferdige. Så vi gjorde alt som var å gjøre i Haydom! Lørdag kveld spiste vi middag med de to tanzanianske fysioterapeutene som jobbet på Haydom. Koselig, vi ble godt tatt imot av dem og den siste kvelden holdt begge to tale for Anita og meg og takket oss for at vi hadde kommet og sa at vi var hjertelig velkomne tilbake (helst så snart som mulig). Stor forskjell fra den velkomsten, behandlingen og avskjeden vi fikk på CCBRT! Søndag morgen stod vi opp halv fem fordi vi hadde fått beskjed om å møte klokken fem. Avreise med firehjulstrekkeren var klokken halv seks. Da klokken slo halv seks var det fortsatt ingen firehjulstrekkere å se, African time, men slikt er vi jo begynt å bli vant med etter tre måneder i Afrika. På veien tilbake til Arusha fikk vi se en fantastisk flott soloppgang og en stor flokk zebra’er langs veien. I Arusha tok vi lokalbussen til Moshi. Turen tok svært kort tid ettersom sjåføren kjørte i et forrykende tempo. Jeg trodde det skulle bli mine siste minutter. At både Anita og jeg kom oss trygt frem i Moshi uten én eneste skramme er nesten ikke til å tro. Det er første og siste gangen jeg kjører med det busselskapet… Trygt fremme på bussholdeplassen i Moshi ble vi hentet og kjørt til hotellet av to flotte karer fra Kessy Brothers, selskapet jeg skal på Kili og safari med. I dag er planen å oppdatere seg på internettfronten i tillegg til å skaffe utstyr til Kili (vi får låne alt fra selskapet). Tirsdagen starter oppstigningen på Kilimanjaro, 5895 meter over havet. Fra hotellrommet kan jeg se toppen av Kili og det er ingenting jeg har mer lyst til enn å stå på det høyeste punktet. Jeg grugleder meg…