CCBRT Hospital

Internettforbindelsen har vaert "down" i Dar es Salaam i flere dager, som vi nok bare maa venne oss til, og jeg har derfor ikke hatt mulighet til aa oppdatere bloggen. Jeg har faatt mange nye inntrykk bare i loepet av et par dager, og det er vanskelig aa fortelle om alt som har skjedd. Men her kommer i alle fall et lite utvalg; Soendag flyttet Anita og jeg til hostellet innenfor sykehusomraadet til CCBRT. Sykehuset er ikke aapent i helgene, og det var bare saa vidt vaktene ville slippe oss inn porten selv om vi hadde booket rom paa hostellet til sykehuset nettopp denne dagen. Det er 24 vakter paa jobb hver dag, saa vi foeler oss trygge sammenlignet med det kaoset som befinner seg utenfor porten. Vi kom oss altsaa innenfor omraadet - det ordner seg som regel for snille jenter. Naa har vi aldri problemer med aa komme oss hverken inn eller ut lenger, enten det er joggetur, restaurant eller oppdagelsesferd som staar paa programmet. Mandag var det offentlig fridag i Tanzania grunnet Zanzibar's frigjoering fra Oman (?). Paa Zanzibar pleide det aa vaere militaer parade, mens paa fastlandet var dagen som en vanlig soendag. For oss betydde det utsettelse av foerste praksisdag paa sykehuset. Vi benyttet anledningen til aa slikke sol paa White Beach og bade i det indiske hav. Tirsdag var det altsaa foerste dag i praksis. Jeg fikk nesten ikke sove natten foer fordi jeg var saa spent paa hvordan det kom til aa bli aa jobbe paa et sykehus i Afrika. Synet som ventet oss utenfor sykehuset om morgenen var et mylder av pasienter, "outpatients", som ventet paa aa bli undersoekt og faa behandling. Paa CCBRT Hospital er det to avdelinger; den ortopediske avdelingen og oeyeklinikken. Pasientene kommer fra alle deler av landet, ofte langveisfra og risikerer aa maatte vente i opptil syv til aatte timer foer de faar undersoekelse/behandling. Sykehusets aapningstid er fra 07.30 til 16.00, og det er i dette tidsrommet det er aapent for "outpatients". Sykehuset rommer ogsaa omtrent 200 "inpatients", de pasientene som er innlagt. CCBRT er et privatsykehus. Pasientene maa i utgangspunktet betale for behandlingen. Men det finnes ordninger for de som er saa fattige at de ikke klarer aa betale for hele eller deler av beloepet. De som er rike og kan betale for behandlingen sin blir ofte spurt om aa donere litt ekstra slik at de dekker kostnadene for de som ikke kan betale for seg. Dette prinsippet liker jeg!

Foerste dag fikk vi omvisning paa den ortopediske avdelingen. Vi skal jobbe paa fysioterapiavdelingen. Her er det fem fysioterapeuter, en assistent og en sekretaer. I tillegg til Anita og meg, er det ogsaa en annen fysioterapistudent. Hun gaar det syvende og siste aaret paa fysioterapi i Minnesota. Hun har indisk opprinnelse, men ble foedt og oppvokst i Tanzania, foer hun startet fysioterapiutdannelsen i USA. Hun er veldig flink og snakker dessuten litt swahili. Jeg er fornoeyd med veilederen vaar ogsaa. Det er ikke saa mange aar siden hun ble ferdigutdannet. Hun er koselig og veldig smart. Alle fysioterapeutene snakker engelsk. Heldigvis. Men ingen, eller svaert faa, pasienter snakker engelsk. Kommunikasjonsproblem kommer til aa bli den stoerste utfordringen her. Gramatikken vi laerte paa 22-timers-swahilikurset i Bergen i hoest kommer i alle fall ikke til nytte. 90 % av pasientene paa fysioterapiavdelingen er barn. Omtrent 90 % av barna har Cerebral Parese, CP. Andre vanlige diagnoser her er; hydrocephalus (vannhode), spina bifida (ryggmargsbrokk), hareskaar, Erbs Parese, klubbfot og droppfot. I gaar observerte vi fysioterapeutenes behandling. Hverken Anita eller jeg har behandlet barn foer, og vi foeler oss nok ekstra utrygge naar vi ikke forstaar spraaket eller vet hvilken type behandling som brukes i Tanzania. Men veilederen er svaert hjelpsom og forklarer oss alt vi ikke vet om diagnosene. Det er lite ressurser paa fysioterapiavdelingen; lite hjelpemidler og leker, og behandlingsbenkene er ikke tilpasningsdyktige til hoeyden. I dag har vi faatt vaert med paa litt behandling ogsaa - spennende! De afrikanske barna er fantastisk soete. Det er nesten saann at jeg vil adoptere en liten afrikaner med meg hjem... Et av de sterkeste inntrykkene jeg har hatt i loepet av de to dagene paa sykehuset var paa "ward round". Hver tirsdag ettermiddag og fredag formiddag gaar en flokk leger, sykepleiere og fysioterapeuter fra seng til seng blant inpatients for aa vurdere pasientens tilstand. Sengene staar tett i tett og det er ingen forheng som skiller mellom. Runden foregikk paa engelsk ettersom mange av de ansatte kommer fra andre land enn Tanzania, og etter min mening snakket de over hodet paa pasientene. Selv om pasienten ikke forstaar engelsk synes jeg det er uhoert at en slik diskusjon holdes foran pasienten med nistirrende blikk fra de andre sengeliggende. Jeg fikk se mange tilstander og diagnoser jeg aldri har sett i Norge, som for eksempel svaere vannhoder og ekstremt deformerte klubbfoetter. Det var saa mange inntrykk paa en gang at jeg var nesten paa graaten. En 13 aar gammel gutt hadde alvorlig infeksjon i en fot. Legene visste ikke om noen behandling og bestemte at gutten skulle amputere. De snakket paa engelsk, saa hverken gutten eller moren forstod det der og da. De oppfattet nok bare de alvorlige uttrykkene til legene. Lukten er annerledes. Alt er simpelt. Det er foerst i Afrika du ser hvor godt vi har det i Norge! Vi ble informert om at vi kan faa se paa operasjoner naar vi vil. I dag har vi sett gipsing og tilpasning av splinter til smaa barn med klubbfoetter. Vi faar dessuten vaere med paa out-reach. Det vil si at CCBRT reiser til utkantstroek og undersoeker/behandler pasienter som ikke har raad eller mulighet til aa komme til Dar es Salaam. Vi har dessuten blitt invitert til aarets fest for alle de ansatte paa CCBRT. Det skjer paa fredag, og arbeidsdagen varer kun til 12.00 grunnet dette arrangementet (!). Vi blir fraktet til oeyen Kigamboni, og der skal det vaere afrikansk dans og mye moro ifoelge fysioterapeutene. De ville veldig gjerne ha oss med. Jeg synes det er koselig at de er saa inkluderende!