Jobbfrustrasjon

De to siste dagene paa jobb har vaert litt frustrerende... Vi har faatt beskjed om aa moete presis klokken halv aatte, men det er absolutt ingenting som skjer foer tidligest aatte. Ofte starter vi ikke behandling av pasienter foer klokken ni. Dette er sloesing av tid som kunne blitt brukt til behandling av pasienter. Effektivitet har nok de faerreste hoert om i Afrika. Alt skjer i "African time". Jeg trodde det kom til aa bli travelt i praksis, men dagene gaar sakte fordi det er saa lite (vi faar lov til) aa gjoere. Siden vi ikke kan behandle pasienter paa egenhaand maa vi vente til fysioterapeutene vil starte behandlingen, og det kan ta sin tid. Ute sitter titalls moedre med deres barn, som venter paa behandling, mens fysioterapeutene tar seg lange pauser baade foer, i loepet av og etter jobb! Vi skal egentlig jobbe til klokken fire hver ettermiddag, men det er sjelden vi har pasienter etter klokken ett. Hvis det fortsetter paa denne maaten kommer vi ikke til aa faa nok erfaring i loepet av praksisperioden. Fareena (tanzaniansk/amerikansk fysioterapistudent), Anita og jeg hadde derfor tenkt aa sette i gang ulike prosjekter som tidsfordriv og forbedringspotensialer til fysioterapiavdelingen. Det viser seg derimot aa vaere vanskelig aa iverksette tiltak ettersom alt det administrative fungerer svaert daarlig. Fysioterapeutene er dessuten ikke villige til aa endre paa noe. Paa bare to uker har vi laert en del om hvordan "systemet" fungerer her. Alt virker saa fjernt fra det systemet vi har i Norge. Fysioterapeutene snakker over hodet til pasientene, og de snakker absolutt ikke om jobbrelaterte saker. Det er stikk i strid med det vi har laert. Vi proever vaart beste til aa rette oss inn etter de afrikanske "reglene", men det er definitivt stort forbedringspotensial paa mange omraader. I Tanzania er det vanlig at faren til et funksjonshemmet barn stikker av naar barnet blir foedt (fysioterapeutene paa CCBRT Hospital sier at saa mange som 90 % av fedrene, som ikke er gift med barnets mor, stikker av). Det er svaert sjelden menn bringer barn til behandling hos oss. Moedrene er dessuten ofte unge og har lite eller ingen utdannelse. De maa ta vare paa det funksjonshemmede barnet og har derfor ikke mulighet til aa jobbe. CCBRT har kontakt med donasjonsorganisasjoner slik at saerlig moedre i denne situasjonen kan bli "reddet". Heldigvis ser vi pasienter som faar god behandling og som sykehuset gjoer det de kan for at situasjonen for barnet og familien skal bli best mulig. Uten disse lyspunktene hadde jobbfrustrasjonen gaatt til hode paa meg.