Dagliglivet

Maten i Tanzania kan jeg foreloepig ikke skryte av. Den tradisjonelle tilbehoerretten, Ugali, anbefales ikke med mindre du liker overkokt og smakloes potetstappe. Kantinen paa sykehusomraadet har et utvalg bestaaende av kake, pai eller pannekake til lunsj. Middagen, som vi kan bestille fra kantinen og faa levert paa hostellet, bestaar av ris og kylling, ris og kjoett eller ris og boenner. Billig, men ikke saerlig godt i og med at maten serveres kald. Variert kosthold er vanskelig her, men Anita og jeg har proevd lykken paa "Shoppers Plaza", et kjoepesenter hvor tilsynelatende bare den hvite befolkningen og turister gaar. Matutvalget er stoerre og bedre enn de smaa kioskene som finnes overalt, men varene er overpriset. Det er nok fordi varene er av ikke-afrikansk opprinnelse, og prisforskjellen blir derfor stor mellom europeisk og afrikansk mat. Frukt er billigst aa kjoepe paa markedene, og vi maa prute. Bananene er fulle av svarte flekker. Anita og min sin teori begrunner dette med at de fineste bananene blir sendt til kresne europeere, som ikke vil kjoepe frukt med mindre de er feilfrie. Det er absurd at det ikke gaar ann aa faa tak i fine bananer i Afrika! Men de smaker til gjengjeld veldig godt... Vi ble fortalt at det var kjoekken paa hostellet vi skulle bo paa innenfor sykehusomraadet. Dette tenkte vi var svaert lurt i og med at vi regnet med at vi kom til aa bli lei av ris og kylling (jeg kan skrive under paa at jeg er lei per dags dato), men "kjoekkenet" inneholder hverken stekeovn, gryter, tallerken, glass, kopper eller bestikk. Men hostellet kan skryte paa seg kjoeleskap og microboelgovn. Jeg har aldri vaert saa skeptisk til maten jeg spiser som det jeg har vaert og fortsatt er her i Tanzania. Vi har hoert nok av rykter, og det tok oss bare en uke foer foerste magetroebbel meldte seg etter aa ha inntatt lunsj paa restaurant. Jeg gleder meg til hjemmelaget, norsk mat! Dalla-dalla er transporten vi benytter oss ofte av her i Dar. Hver tur koster 1,5 NOK, og selv om vi enkelte ganger maa bytte dalla-dalla, er det billig aa komme seg hit og dit. Ulempen med dalla-dalla'en er at det ikke er air-condition, noe som gjoer at det blir svaert varmt naar man sitter i koe i rushtrafikken eller venter paa at innkasterne skal plukke opp flere passasjerer. Dalla-dalla'en er dessuten ofte overfull, saa du risikerer aa bli halvveis skvist mellom illeluktende og svettende passasjerer. Akkurat naar du tror at dalla-dalla'en er for full, roper innkasteren navnet paa bussruten for aa lokke til seg flere passasjerer. Jeg har hoert rykter om at de fleste trafikkuhell i Dar skjer fordi dalla-dalla'ene kappkjoerer for aa komme foerst til busstoppet og plukke opp passasjerer. Fritidsaktivitetene i Dar er noe annerledes enn i Bergen. Vi har allerede benyttet oss av de utallige strendene rundt omkring i byen opptil flere ganger. Enkelte dager gaar med til aa svinse rundt paa markedene etter mat som ser OK ut. Vi har ogsaa tatt oss flere joggeturer. Den foerste dagen fant vi en fin joggeloeype like ved her vi bor. Vi trener om ettermiddagen naar solen ikke er fullt saa sterk, men baade luftfuktigheten og den daarlige treningsformen etter juletider gjoer likevel joggeturen svaert hard. Jogging er nok ikke et altfor kjent fenomen i Tanzania, for vi faar nyskjerrige blikk og loepende barn etter oss. Vi ble stoppet ved porten til sykehusomraadet da vi skulle ut paa joggetur. De mente at vi ikke burde ha i-pod'ene med oss fordi vi kom til aa bli robbet.